Hjem Add Twitter Instagram




Flink pike - jeg?

Dette innlegget er ikke ment til å sette andre bloggere i et dårlig lys, eller rettet negativt mot enkelt personer. Dette er kun et innlegg av en ung jente som trenger mer enn 140 tegn på å få frem poenget.

Men, hvem er jeg? Vel, jeg går snart inn i mitt attende år og går nå i andre klasse på videregående. Jeg er en helt ordinær 17 åring som verken har vunnet en fredspris, revet ned sirkusplakater eller gått i strid mot store merkekjeder som HM og muligens gjort en hverdag, for hundrevis, lettere. Jeg er en 17 åring som føler verden raser sammen dersom jeg mottar karakteren 4, og blir skuffet dersom jeg får under 100 likes på et profilbilde. Jeg er en 17 åring som er innlogget på de fleste sosiale medier, og daglig sammenligner meg med retusjerte modeller og vellykkede bloggere.
Jeg vil ikke bare bli best i alt, jeg skal bli best i alt. Ja, jeg føler meg som flink pike.

I det siste har det vært enorme mengder med "personlige" innlegg på de fleste toppblogger. Alt fra at de har møtt veggen etter stort press, føler seg ikke god nok til innlegg om mobbing. Vel, dette er som oftest jenter på rundt min egen alder. Pene jenter, trente jenter, sunne jenter, smarte og berømte jenter. Jenter jeg ser opp til, som jeg stadig sammenligner med meg. Hvordan kan disse slite slik som jeg? Og er det riktig å legge all skyld på samfunnet og de sosiale medier? Noe, men IKKE alt.

Når det er sagt så er samfunnet i dag, spesielt det norske samfunn, veldig pirkete og henger seg opp i små detaljer. Da jeg var liten og lekte med Barbie hadde jeg aldri mål som å se ut som dukkene mine, slik som kameratene mine ikke ville se ut som en Ninja Turtle. Samfunnet er blitt så opphengt i disse "barbiedoll" - personene at vi rett og slett skylder på produsentene av dukkene, ikke dem selv. Vi legger altså skyld i samfunnet for at en bitteliten mini del av samfunnet opererer seg som en levende dukke. Vi legger altså skyld i samfunnet for våre tanker og usikkerhet. Får man dårlig karakter? Ja, da er det er jo læreren sin skyld fordi hn lærte oss ikke det. Man skyver problemet vekk, fordi vi ikke vil innrømme våre egne feil.

Vi legger skylden på samfunnet som en helhet, og glemmer at det er VI som er en del av samfunnet, det er VI som kontrollerer samfunnet, og det er kun VI som kan gjøre noe med det. Å endre på barbie-dukkene var kanskje en smart løsning for noen, men slik jeg ser det fra mitt ståsted, så må vi endre på vårt syn og det presset vi selv skaper.

For det er vi som skaper presset for oss selv, og hvis det er en ting jeg ofte blir småirritert over så er det bloggere. Bloggere som så uendelig mange ser opp til, som blogger om dagens press for å så noen timer senere skriver om lørdagsgodtet sitt.  Kesam med jordbær, og "kalorifri" pizza etter en hard økt på treningsstudioet med bildevedlegg av seg selv i sports-bh. Vel, der jeg sitter jeg med snopskålen, chipsposen og cola etter flere timer med netflix, og kjenner ubehaget av den dårlige samvittigheten som kryper rundt i magen over at jeg kun har latet meg hele dagen. Dette er ikke en angripelse på enkelt bloggere, for dette gjelder MANGE. For dere ser vel ironien og presset som gjerne bloggen deres skaper?

Jeg må ærlig innrømme at selve ordet "flink pike," blir i mine ører tolket feil av mange. For selv om det heter flink pike så føler jeg, og sikkert mange andre, at jeg ikke er så flink. Vel, jeg jobber kanskje hardere for enkelte ting, har et større vinnerinstinkt som kan føre til seier og en selvdisiplin som mange ønsker de hadde. MEN hva betyr vel alt dette når man presser seg selv så hardt på alle kanter, at man til slutt ikke blir særlig lykkelig av resultater fordi man har et jag om noe mer? Hva betyr egentlig de gode resultatene, når man egentlig føler seg så alene for ingen tar tak i det? Flink pike høres kanskje så fjongt og flott ut, men la meg fortelle dere alle og enhver her og nå:

Flink pike en konstant frykt for å ikke klare det man vil. Flink pike en konstant stemme som sier du må bli best, ikke nest best, ikke helt greit ? men best. Flink pike, et ønske om å bli elsket av alle, og hatet av ingen. Flink pike, noe mange kjenner seg igjen i, men for få tar tak i. Flink pike, kontrasten til det å Gi faen.

Mange foreldre, lærere, voksne og kanskje til og med elever vil tenke at dette er kun en fase. Jeg håper mer enn noe annet at det er det, for etter så mange år i skolen, på trening og sosialt med et konstant press på en selv, så går man lei. For skolen er for mange verst. Ikke bare på skolen, men også timene før. Stå opp før hanen galer, stelle seg så man føler seg vel, glemmer kanskje frokost fordi tiden på badet tok all tid til mat. Står på busstoppet, gjerne litt stresset fordi håret eller sminken ikke satt helt som ønsket. Man kommer på bussen, kanskje stresset over at bussen er tre minutter senere enn vanlig, og man ser på klokken for å regne ut hvor lang tid man har fra å gå fra busstoppet til skolen. Kan jo ikke risikere å komme for sent. Man kommer på skolen, klump i magen for man får tilbake karakteren på en prøve som ikke gikk så bra. Får 4, de andre fikk 4+ - verden raser. Likevel går man rundt hele dagen med et smil, fordi man vil gjøre andre glad. Man er aktiv i timen, men føler ikke læreren gir noe kreditt for det. Overser deg. Misliker deg? Nå kan jo jeg se langt etter en utdanning. Daglig slit som en venner seg til, og ikke tenker alltid like mye på til tross for at man tenker på det hele tiden.

På trening, man får kanskje ikke helt til det man ville. Løftet kanskje ikke så mye som ønsket, scorte ikke det målet treneren ba deg gjøre eller reddet ikke den ballen som laget ventet på. Stresset, men kanskje det største presset er sosiale medier. Hvorfor har ikke jeg de musklene? Det markerte fjeset? Den slanke, veltrente kroppen? Jeg trener jo også mye, men kanskje ikke like sunn. Men kjære vene, jeg har ofte tenkt; hvis jeg skal trene så mye som jeg gjør, så må jeg jo også få spise det jeg vil? Det fortjener jeg jo. Likevel bygger det seg en bevissthet om at man må bli sunn. Så den bollen man vil ha, bytter man kanskje ut med en uønsket proteinpannekake. Slik er det selvfølgelig ikke alltid, men slik er det for mange. Jeg ser det, du ser det ? vi ser det, jeg har gjort det.

--------------------------------------------------------------------------------- 
Så kjære lærere,
det er ikke nødvendigvis den stille, beskjedne gutten eller jenten som ikke har stelt seg før skolen, som sliter. Det kan likeså,(kanskje enda mer) være den høylytte, oppmerksomhetssyke gutten eller jenten som stod opp nesten to timer før bussen går for å stelle seg for noen timer på skolen. Det trenger heller ikke å være vedkommende som fikk 2er på prøven, og som forsover seg ut i andre time. Hva med å se eleven som mottok en 5+, men ble skuffet fordi hun eller han ikke fikk 6? Hva med å se eleven som stadig kommer tidsnok, og sjeldent (eller aldri) får fravær? Det er ikke sikkert det er disse som sliter i ditt klasserom, men jeg kan nærmest garantere dere alle at det er disse som har lagt et såpass stort press på seg selv at de snart kan møte veggen.

Og til slutt, kjære foreldre,
Dersom din datter eller din sønn gjør som den skal, lekser, øver til prøver, stiller på alle treninger og sjeldent skuffer, så ikke mas på "har du gjort det? Har du øvd? Kan du rydde?" for tro meg at jeg, som datter, gjør alt mamma og pappa ber meg om fordi jeg ikke vil skuffe når de aldri skuffer meg. Det vil nok ikke ditt flinke barn heller. Vi gjør så godt vi kan, enten det er i et fag man ikke liker, eller om det er ting vi ikke klarer. Får din sønn eller datter en 4er, vær stolt, glad og vis det. For i dagens samfunn er en 4er ikke så gale som jeg og mange andre føler.

Vi alle, enten det er som kjæreste, venn, foreldre, lærer, eller et barn - så er det å vise at man er stolt og kry noe av det bedre man kan gjøre. Det letter på et press som fort kan blåse seg opp til en ballong. Et press er som en ballong, det blåser seg opp, og dersom man ikke puster (letter på presset), så blåser ballongen seg enorm veldig fort, og til slutt, sprekker.

23 kommentarer

Mia

19.10.2014 kl.14:58

Tusen takk. Virkelig - takk for at du setter ord på noe som er så vanskelig å forklare.

19.10.2014 kl.15:18

Amen.

Line

19.10.2014 kl.15:39

Hva skal man si til dette? Wow? Takk? Aner ikke, men det var virkelig bra skrevet!! Du klarte å sette prikken over i'en på det jeg alltid har følt, men ikke klart å forklare. Tusen takk

19.10.2014 kl.17:02

Hyll

19.10.2014 kl.17:35

Takk, kjære deg

tonje

19.10.2014 kl.17:43

👏👏👏 endelig setter noen ord på det!!

Elfride Marlene

19.10.2014 kl.18:04

Wow så bra skrevet!

19.10.2014 kl.18:14

Hyller dette inlegget som Gud. Så utrolig sant og du traff spikeren på hodet når det kommer til å forklare følelser som man har vansker med å sette ord på.

Amen til deg.

19.10.2014 kl.18:21

Beste jeg har lest

19.10.2014 kl.18:57

Det var helt fantastisk skrevet! Tusen takk for at du satt ord på dette, wow

19.10.2014 kl.20:24

Du får sagt det!

Katrine

20.10.2014 kl.18:43

Utrolig hvor mange kilo av usikkerhet som raste av meg nå. Du fikk meg til å innse at jeg er god nok som den jeg er.

Marlene Engh

20.10.2014 kl.19:15

amen. Takk for at noen endelig tar tak i det og setter ord på det. Dette innlegget traff så langt inni beinmargen. Jeg kunne ønske alle lærere som diagnostiserer elevene med "snill-pike-syndromet", og setter ENDA høyere krav fordi de tror det er konkurranse vi vil ha, kan lese dette og forstå den evige kampen vi "snille piker" utkjemper for å nå målene og kravene i hverdagen.

Tusen takk.

Ingrid

20.10.2014 kl.19:30

Ah - du setter perfekte ord på det jeg har tenkt så uendelig lenge. Hvor hardt det faktisk er å være "flink pike", hvor mye det krever av en. Det er deilig at noen endelig har stått opp for oss - for det har jeg sjeldent lest. Stå på Sofie - du er fantastisk!

Anna

20.10.2014 kl.21:00

Så utrolig bra skrevet! Jeg har ikke ord.

Jeg kjenner meg veldig igjen.. Er så sliten og lei av alt nå. Lei av å prøve å være flink pike(noe jeg tror jeg aldri kommer til å bli)

Jeg møter i alle timer, står opp tidlig, gjør alle lekser og jobber så hardt jeg kan, men jeg føler at det aldri er nok, er alltid noen som er bedre. Det er jo dem jeg ser på, dem som er bedre og beundrer dem.

Jeg føler at om jeg velger å pugge og lese veldig til en prøve for å sørge for at jeg får en veldig bra karakter eller være best , da må jeg velge vekk alt annet som venner, trening og ting jeg egentlig vil.

Foreldre skjønner hvertfall ingenting av hvordan det er og være ung i dag.. Jeg er konstant redd for å skuffe ikke bare meg selv, men andre.

Føler jeg gjør alt bare for å gjøre noe for tida.. Håper det går over snart for jeg veit ikke hvor mye lenger jeg orker det.

Tusen takk for at du skreiv dette!

20.10.2014 kl.22:49

Beste jeg har lest!!

Sofie Madeleine

20.10.2014 kl.23:07

Anna: Vet ikke hva jeg skal svare på en slik kommentar, for setter så utrolig pris på at du tok deg tid til å skrive. Bare det å få ut at ting ikke føles bra, kan gjøre ting bedre. Få lettet på trykket, så "ballongen" kan bli litt mindre. Jeg kjenner meg absolutt igjen i det du skriver, men jeg er en veldig heldig person som snakker om det som plager meg til mine foreldre - så de kan forstå hvordan det faktisk er. Slipp de gjerne inn, så de og kan se, forstå og lære.

Jeg håper alt ordner seg for deg, og at våre svake stemmer om dette snart blir hørt. Det fortjener vi etter så mye stress, press og tårer.

Marianne

20.10.2014 kl.23:22

Kjenner meg igjen, desverre er det vi som aldri blir tatt på alvor, for det ser jo ut som alt er perfekt, men ingen som vet hvordan man føler seg innerst inne og er heller ikke akseptert å klage fordi man ikke "har rett til det", er tross alt "ikke dere som sliter".. Veldig bra skrevet!!:)

Marita Solheim

22.10.2014 kl.08:18

Wow, imponerende bra innlegg! :-) Kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Fint når noken får satt ord på det. Du er forresten en av mine favoritter på Twitter :-) Stå på videre !!

Ingeborg

28.10.2014 kl.21:59

Har kjent på dette presset fra meg selv i mange år, og har så lyst til å gi faen. Allikevel går det ikke, det er helt umulig. Tusen takk for at du satte ord på dette! Jeg tror og frykter at "flink pike"-syndromet dessverre ikke er noe man kan vokse fra seg, men gleder meg til den dagen jeg kanskje blir motbevist.

Kaja

27.11.2014 kl.12:04

Jenter må lære seg å gi faen før de blir syke. Jeg vet dette, for jeg har vært der.

Æggis

15.12.2014 kl.21:02

Bra skrevet! Man må lære å gi litt faen, for man KAN ikke levere på alle områder, og ingen forventer det heller, men mange forventer at andre forventer det, slik at det blir en uheldig ringvirkning. Hilsen gutt (28)

Synnøve

08.04.2015 kl.00:12

Takk ❤️

Skriv en ny kommentar

+ legg meg til som venn

I N F O
Sofie Madeleine. 17 år. Bergen.









hits