Hjem Add Twitter Instagram




Flink pike - jeg?

Dette innlegget er ikke ment til sette andre bloggere i et drlig lys, eller rettet negativt mot enkelt personer. Dette er kun et innlegg av en ung jente som trenger mer enn 140 tegn p f frem poenget.

Men, hvem er jeg?Vel, jeg gr snart inn i mitt attende r og gr n i andre klasse p videregende. Jeg er en helt ordinr 17 ring som verken har vunnet en fredspris, revet ned sirkusplakater eller gtt i strid mot store merkekjeder som HM og muligens gjort en hverdag, for hundrevis, lettere.Jeg er en 17 ring som fler verden raser sammen dersom jeg mottar karakteren 4, og blir skuffet dersom jeg fr under 100 likes p et profilbilde. Jeg er en 17 ring som er innlogget p de fleste sosiale medier, og daglig sammenligner meg med retusjerte modeller og vellykkede bloggere.
Jeg vil ikke bare bli best i alt, jeg skal bli best i alt. Ja, jeg fler meg som flink pike.

I det siste har det vrt enorme mengder med "personlige" innlegg p de fleste toppblogger. Alt fra at de har mtt veggen etter stort press, fler seg ikke god nok til innlegg om mobbing. Vel, dette er som oftest jenter p rundt min egen alder. Pene jenter, trente jenter, sunne jenter, smarte og bermte jenter. Jenter jeg ser opp til, som jeg stadig sammenligner med meg. Hvordan kan disse slite slik som jeg? Og er det riktig legge all skyld p samfunnet og de sosiale medier? Noe, men IKKE alt.

Nr det er sagt s er samfunnet i dag, spesielt det norske samfunn, veldig pirkete og henger seg opp i sm detaljer. Da jeg var liten og lekte med Barbie hadde jeg aldri ml som se ut som dukkene mine, slik som kameratene mine ikke ville se ut som en Ninja Turtle. Samfunnet er blitt s opphengt i disse "barbiedoll" - personene at vi rett og slett skylder p produsentene av dukkene, ikke dem selv. Vi legger alts skyld i samfunnet for at en bitteliten mini del av samfunnet opererer seg som en levende dukke. Vi legger alts skyld i samfunnet for vre tanker og usikkerhet. Fr man drlig karakter? Ja, da er det er jo lreren sin skyld fordi hn lrte oss ikke det. Man skyver problemet vekk, fordi vi ikke vil innrmme vre egne feil.

Vi legger skylden p samfunnet som en helhet, og glemmer at det er VI som er en del av samfunnet, det er VI som kontrollerer samfunnet, og det er kun VI som kan gjre noe med det. endre p barbie-dukkene var kanskje en smart lsning for noen, men slik jeg ser det fra mitt ststed, s m vi endre p vrt syn og det presset vi selv skaper.

For det er vi som skaper presset for oss selv, og hvis det er en ting jeg ofte blir smirritert over s er det bloggere. Bloggere som s uendelig mange ser opp til, som blogger om dagens press for s noen timer senere skriver om lrdagsgodtet sitt. Kesam med jordbr, og "kalorifri" pizza etter en hard kt p treningsstudioet med bildevedlegg av seg selv i sports-bh. Vel, der jeg sitter jeg med snopsklen, chipsposen og cola etter flere timer med netflix, og kjenner ubehaget av den drlige samvittigheten som kryper rundt i magen over at jeg kunhar latet meg hele dagen. Dette er ikke en angripelse p enkelt bloggere, for dette gjelder MANGE. For dere ser vel ironien og presset som gjerne bloggen deres skaper?

Jeg m rlig innrmme at selve ordet "flink pike," blir i mine rer tolket feil av mange. For selv om det heter flink pike s fler jeg, og sikkert mange andre, at jeg ikke er s flink. Vel, jeg jobber kanskje hardere for enkelte ting, har et strre vinnerinstinkt som kan fre til seier og en selvdisiplin som mange nsker de hadde. MEN hva betyr vel alt dette nr man presser seg selv s hardt p alle kanter, at man til slutt ikke blir srlig lykkelig av resultater fordi man har et jag om noe mer? Hva betyr egentlig de gode resultatene, nr man egentlig fler seg s alene for ingen tar tak i det? Flink pike hres kanskje s fjongt og flott ut, men la meg fortelle dere alle og enhver her og n:

Flink pike en konstant frykt for ikke klare det man vil. Flink pikeen konstant stemme som sier du m bli best, ikke nest best, ikke helt greit ? men best. Flink pike,et nske om bli elsket av alle, og hatet av ingen. Flink pike,noe mange kjenner seg igjen i, men for f tar tak i. Flink pike,kontrasten til det Gi faen.

Mange foreldre, lrere, voksne og kanskje til og med elever vil tenke at dette er kun en fase. Jeg hper mer enn noe annet at det er det, for etter s mange r i skolen, p trening og sosialt med et konstant press p en selv, s gr man lei. For skolen er for mange verst. Ikke bare p skolen, men ogs timene fr. St opp fr hanen galer, stelle seg s man fler seg vel, glemmer kanskje frokost fordi tiden p badet tok all tid til mat. Str p busstoppet, gjerne litt stresset fordi hret eller sminken ikke satt helt som nsket. Man kommer p bussen, kanskje stresset over at bussen er tre minutter senere enn vanlig, og man ser p klokken for regne ut hvor lang tid man har fra g fra busstoppet til skolen. Kan jo ikke risikere komme for sent. Man kommer p skolen, klump i magen for man fr tilbake karakteren p en prve som ikke gikk s bra. Fr 4, de andre fikk 4+ - verden raser. Likevel gr man rundt hele dagen med et smil, fordi man vil gjre andre glad. Man er aktiv i timen, men fler ikke lreren gir noe kreditt for det. Overser deg. Misliker deg? N kan jo jeg se langt etter en utdanning. Daglig slit som en venner seg til, og ikke tenker alltid like mye p til tross for at man tenker p det hele tiden.

P trening, man fr kanskje ikke helt til det man ville. Lftet kanskje ikke s mye som nsket, scorte ikke det mlet treneren ba deg gjre eller reddet ikke den ballen som laget ventet p. Stresset, men kanskje det strste presset er sosiale medier. Hvorfor har ikke jeg de musklene? Det markerte fjeset? Den slanke, veltrente kroppen? Jeg trener jo ogs mye, men kanskje ikke like sunn. Men kjre vene, jeg har ofte tenkt; hvis jeg skal trene s mye som jeg gjr, s m jeg jo ogs f spise det jeg vil? Det fortjener jeg jo. Likevel bygger det seg en bevissthet om at man m bli sunn. S den bollen man vil ha, bytter man kanskje ut med en unsket proteinpannekake. Slik er det selvflgelig ikke alltid, men slik er det for mange. Jeg ser det, du ser det ? vi ser det, jeg har gjort det.

---------------------------------------------------------------------------------
S kjre lrere,
det er ikke ndvendigvis den stille, beskjedne gutten eller jenten som ikke har stelt seg fr skolen, som sliter. Det kan likes,(kanskje enda mer) vre den hylytte, oppmerksomhetssyke gutten eller jenten som stod opp nesten to timer fr bussen gr for stelle seg for noen timer p skolen. Det trenger heller ikke vre vedkommende som fikk 2er p prven, og som forsover seg ut i andre time. Hva med se eleven som mottok en 5+, men ble skuffet fordi hun eller han ikke fikk 6? Hva med se eleven som stadig kommer tidsnok, og sjeldent (eller aldri) fr fravr? Det er ikke sikkert det er disse som sliter i ditt klasserom, men jeg kan nrmest garantere dere alle at det er disse som har lagt et spass stort press p seg selv at de snart kan mte veggen.

Og til slutt, kjre foreldre,
Dersom din datter eller din snn gjr som den skal, lekser, ver til prver, stiller p alle treninger og sjeldent skuffer, s ikke mas p "har du gjort det? Har du vd? Kan du rydde?" for tro meg at jeg, som datter, gjr alt mamma og pappa ber meg om fordi jeg ikke vil skuffe nr de aldri skuffer meg. Det vil nok ikke ditt flinke barn heller. Vi gjr s godt vi kan, enten det er i et fag man ikke liker, eller om det er ting vi ikke klarer. Fr din snn eller datter en 4er, vr stolt, glad og vis det. For i dagens samfunn er en 4er ikke s gale som jeg og mange andre fler.

Vi alle, enten det er som kjreste, venn, foreldre, lrer, eller et barn - s er det vise at man er stolt og kry noe av det bedre man kan gjre. Det letter p et press som fort kan blse seg opp til en ballong. Et press er som en ballong, det blser seg opp, og dersom man ikke puster (letter p presset), s blser ballongen seg enorm veldig fort, og til slutt, sprekker.

Les mer i arkivet Oktober 2014
+ legg meg til som venn

I N F O
Sofie Madeleine. 17 r. Bergen.









hits